Sink - livsviktig ressurs for bærekraftig sosial utvikling og infrastruktur

‍

‍

Sink er allsidig, og bruker i alt fra batterier til farmasøytiske produkter til biler til solkrem. I tillegg til at det brukes i legemidler, er sink et livsviktig mineral fordi det kan også brukes til å oppnå bedre avling i næringsfattig jord, og dermed gi flere mennesker sikker tilgang til mat.

‍

Metallet brukes til å forhindre stål på rust i opptil 100 år, og dermed forlenger levetiden til stålkonstruksjoner. Dette fører til en mye mer bærekraftig samfunnsinvestering da det er mindre behov for hyppig stålproduksjon.

‍

Sink er ett av basemetaller som forventes å øke i etterspørsel de kommende årene. Med Boliden sin lange historie og erfaring innen sinkproduksjon, og de store utbyggingene for morderne og bærekraftig produksjon, er vi godt rustet for å kunne levere metallene med et lavt klimaavtrykk.

‍

Denne produksjonen foregår primært ved smelteverk i Kokkola (Finland) og her i Odda.

‍

‍

‍

Sinkstrengen - Produksjonen fra start til slutt

‍

‍

‍Kai:
‍

• Råstoffet (sinkkonsentrat) kommer fra gruver (sinksulfid) og fra gjenvunnet sink (sinkoksider)​
• Konsentratet inneholder 45-70% sink. Resten er i hovedsak svovel, jern og bly.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍Røst:
‍

• Sinkkonsentratet går først inn i en røsteovn, hvor svovelet brennes bort.​
  ‍
• I røsteprosessen lages sinkoksid (ZnO) som vi kaller kalsine, og svovelet omdannes til svoveldioksid (SO2)​
  ‍
• SO2-gassen viderebehandles til svovelsyre i svovelsyrefabrikken. Her renses SO2-gassen fri for partikler i sykloner og elektrofiltre slik at vi kan lage en ren svovelsyre.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍Luta:
‍

• I lutningen løses mest mulig av sinken (Zn) opp, og uønskede stoffer felles ut.​
  ‍
• Dette skjer i gjennom kjemiske og fysiske operasjoner. Stoffer som jern (Fe), kadmium (Cd), kobber (Cu) og bly (Pb) blir felt, presset eller filtrert ut. Sinkoppløsningen blir også renset for forurensende stoffer som kobolt og antimon.​
  ‍
• Kalsinen inneholder også små mengder sølv som blir utvunnet som et eget produkt, Odda Leach Product (OLP). ​
  ‍
• I renseprosessen gjenvinnes Cu og Cd, som selges som biprodukter.​
  ‍
• Avfallsstoffer som felles ut lutningsprosessene deponeres i fjellhaller.

‍

‍

‍

‍

‍

‍Rensing:
‍

• Renseprosessen er siste steget i sinkprosessen før løsningen pumpes til elektrolysehallen​
  ‍
• Sinkløsningen har nå et innhold av sink på ca. 150 g/l samt 1-2 g/l av Cu og Cd, som må fjernes før elektrolyse. Også kobolt, nikkel og antimon må fjernes til < 0,1 mg/l da de ellers kan ødelegge elektrolyseprosessen​
  ‍
• Cu og Cd fjernes fra løsningen ved å tilsette sinkpulver. Cu og Cd felles ut på sinkpulveret og samtidig går sink i løsning. ​
  ‍
• Cu och Cd filtreres ut av løsningen i filterpresser og løsningen pumpes til gipsanlegget for kjøling og felling av gips før elektrolyse.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍Elektrolyse:
‍

• I elektrolyse bruker vi strøm for å få Zn til å gå over i fast metallisk form. Det skjer i celler, som Zn-oppløsningen blir pumpet inn i. ​
  ‍
• I cellene står katodeplater av aluminium og anodeplater av bly annenhver i rekkene. ​
  ‍
• Det er en kontinuerlig gjennomstrømming av sinksulfatoppløsning blandet med svovelsyre (ca 20%) i cellene.​
  ‍
• Når det settes strøm på cellene, spaltes sinksulfat til metallisk sink, som fester seg som et belegg på katodeplatene. Oppløsningen gir altså fra seg Zn til katodeplatene.​
  ‍
• Etter 30-35 timer tas katodene opp og strippes i en maskin, der sinkbelegget flekkes av og vi får sinkplater.​

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Støperi:
‍

• I støperiet smeltes sinkplatene fra elektrolysehallen ned og metallet støpes ut som ren sink eller sink med ulike legeringsmetaller​
  ‍
• Utenom blokker med ren sink, produseres legeringer med aluminium, magnesium og nikkel. ​
  ‍
• Størrelse på sinkproduktene varierer fra 6 - 4000 kg.​

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Sluttprodukt
‍

Sinkproduktene sendes ut til kundene på kontinentet og England med skip fra egen kai. Kun en liten del av produksjonen blir sendt på vei

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Strøm og fjellhaller

‍

Strømproduksjon og deponi i fjellhaller er to av de viktigste mulighetene for å gjøre Boliden Odda til verdens mest moderne sinkverk.

‍

Boliden bruker mye elektrisk kraft til sin produksjon. ​All kraft produseres lokalt i vannkraftanleggene i Tyssedal, og energikilden er vann fra Hardangervidda. Tilførslene av elkraft til Boliden skjer via undersjøiske kabler som krysser Sørfjorden i området mellom Tyssedal og Odda.

‍

Vår produksjon baseres på råvarer som inneholder ca 50% Zn. ​Vi utvinner i dag flere av metallene som finnes i mindre mengder i råvaren, som Cd, Cu, OLP (Pb og Ag) og svovelsyre.​Jernet som finnes i råvaren og elementært svovel fra direktelutningsprosessen er i dag ikke mulig å ta ut som egne produkter, og disse blir deponert i fjellhaller dypt inne i fjellet.​

‍

Mengdene som deponeres vil variere med innhold av jern og svovel i råvarene, men er i størrelse ca. 200.000 tonn pr. år (sinkproduksjon på 350 000 tonn)  ​

‍